Reviews by tonyab

Vil samtidig anbefale «Why Don’t You Kill Yourself» fra andreplata.

Når det er sagt. Låter tøft, men savner flere låter av samme kaliber som «Another Girl, Another Planet»

Visste at Tina Turner var rå, men ikke så rå. Finfin 80-tallspop med innslag av rock (det er også noe eget å høre henne sammen med Bryan Adams, da skjønner man at hun også er en briljant rockevokalist om man ikke allerede skjønner det på Private Dancer).

Har fått ny respekt for "What's Love Gonna Do With It", utrolig catchy låt.

Det jeg trekker plata for er nok de verste 80-tallselementene, som på "1984" hvor det bikker over i å høres ut som vignetten til Ducktales.

Syns det låter tøft, men samtidig litt for tannløst. Vet ikke helt hvordan grungen får til det, men det edger meg bare. I alle fall en del fete låter. Gledelig gjenhør med «Them Bones» i alle fall og et par andre bops. Men summen er i alt monotont, og jeg skulle egentlig ønske de hadde valgt å spille stonerrock fremfor grunge.

Albumet er egentlig perfekt for strømmealderen: Mange korte låter for å maksimere avspillinger per bruker?

Apropos strømming så føles det kanskje som om 69 Love Songs tenderer mer mot en velkuratert spilleliste enn et album, men det er nok pga lengden. Jeg vet ikke om det er meningen at man skal spille hele i en sitting en gang? Uansett så er det bemerkelsesverdig hvor mange gode låter som er på albumet, og at det aldri er kjedelig. Spilleliste eller album, bra er det uansett.

Dette høres ut som noen har trengt royaltyfree rockemusikk til en film.

Liker plata best når den høres ut som gammal new wave. Liker den dårligst når den prøver å høres ut som Beatles-pop, for da høres den mer ut som gamle 60-tallsband som prøver å gjenskape 60-tallssoundet. Oasis er også bedre på å skrive låter i tillegg til å være et fenomenalt shoegaze-band

Ekte klassiker. Solid med Simon & Garfunkel i bunnen, og låter enormt med bandet rundt. Instrumenteringen er nøye utvalgt, det er nesten like mye gåsehud å vente på trommen på "The Boxer" eller koringen på "The Only Living Boy In New York" som å faktisk høre det. Når man hyrer inn musikere istedet for å starte band er det vel lettere å ha en som tålmodig venter på sin tur heller enn å ha en trommeslager som alltid skraper på døra for å få sette mer preg på låtene. Men det er less is more. Faktisk er låtene med fullt band gjennom hele låta også blant de svakere. "Why Don't You Write Me"? Filler. "Baby Driver"? I grenseland.

"Bye Bye Love"-coveren høres litt ut som et bonusspor og live-klappingen er litt masete. Det kommer bardust på og samsvarer egentlig ikke med resten av plata. Egentlig burde den gått rett til "Song For the Asking". Men jeg syns ikke det er nok til å vippe den ned fra femmeren. Jeg klarer 3 min med Everly Brothers, og det er jo en slags avslutning på samarbeidet deres. Jo, den åpenbare teksten som sier "Bye", men også med tanke på hvor mye Everly Brothers betydde for dem og inspirerte dem, så kan jeg forsone meg med at de ønsket å avslutte med starten.

Vet ikke hvorfor jeg følte jeg var med i et bilspill hele tiden?

Syns jeg hører mye tidlig Dylan i det her, og derfor skjønner jeg ikke helt hva det er som gjør av Freewheelin' Bob Dylan feks kommer så mye bedre ut av det. Kanskje samme grunn som at Freewheelin' kommer bedre ut av det enn det litt bortglemte debutalbumet til Dylan. Det er for det meste coverlåter? Man blir en tolker, men legger seg så tett opp mot tradisjonen at reelt bidrag er bedre opptaksutstyr og eventuelle preferanser på vokal og gitar. Freewheelin kopierer mye av trad-låtene, men det føles mer som adaptering enn cosplaying av Woody Guthrie.

Men jeg liker uttrykket til Elliot, for all del.

The Police får til mye bra, og det er en variert og god plate. Fra de mer progga tittelsporene til Gary Numan-aktige "Miss Gradenko" og world-aktige "Tea In The Sahara".

Syns "Mother" kunne vært byttet ut med en Sting-komposisjon. Syns "Walking In Your Footsteps" også kunne vært byttet ut med en annen Sting-komposisjon.

Jeg savner kanskje de mer new wavete-låtene, og kanskje hadde The Police utrettet alt de kunne utrette sammen i studio på dette tidspunktet.

Et av 90-tallets beste album? Hørt en og annen MSP-låt, men dette er første hele album tror jeg. Er kult at de gjør gitarsoloer gjennom hele, men det er liksom helt i bakgrunnen. Det er goth, punk, ballerock og masse annet å namedroppe på en gang. Albumet føltes kortere enn det var, så da er det vel bare å sette på enda en gang?

Den beste av Berlin-platene? "Dum Dum Boys" klart høydepunkt. Resten av plata seig og slentrer avgårde

Det her høres ut som noen har tatt soundtracket til Goof Troop på Super Nintendo og lagt på en random 80s smørsanger oppå.

Første gang jeg har hørt gjennom hele. Anbefalt av forståsegpåere siden 1970.

Plata ble bedre desto mer jeg hørte. Stone me into the groove eller no sånt. Plate 2 begynte jeg for alvor å tenke på Jimi Hendrix og det han holdt på med sammen med Band of Gypsys. Qwanta meg fram til at Davis og Hendrix visstnok skal ha spilt sammen 1 gang på soverommet til Hendrix og hadde planer om å gjøre innspillinger sammen, men det falt sammen pga management. Men hadde Bitches Brew blitt så mye annerledes? Ja, bare Hendrix er Hendrix. Og bare Davis er Davis.

Uansett, ikke så rotete og avantgarde som jeg trodde Bitches Brew kom til å være. Men jeg er nok mest interessert i Kind of Blue fortsatt, så du får bare kalle meg en basic bitches brew.

Virkelig ikke min kopp med te. Og så lange alle låtene er uten at jeg egentlig skjønner hvorfor.

Ganske gøy plate, og soundet er helt konge, men syns det er litt for langt mellom høydepunktene låtmessig. "Typical Girls" er classic. Valgte å ta med bonussporet "I Heard It Through the Grapevine" også. Gromt!

Platene med Big Brother & the Holding Company har bop på bop og er røffe rockeplater. På Pearl er det litt mer nedpå soulaktig og Joplin er fortsatt en av de beste rockevokalistene, men låtmessig og soundmessig gir ikke utvalget meg så mye. Har en snikende følelse av at det ikke er helt ferdig, ettersom albumet kom ut posthumt.

Jeg vet ikke, men det føles bare for fjernt for meg. Rytmene er kule, men resten appellerer ikke til meg.

Først syns jeg det låt litt seigt og fragmentert ut, men etterhvert som jeg ble vant til det begynte det å bli veldig fint og behagelig.

Likte det her ganske godt