Reviews by tonyab

Jeg kan ikke så mye om Biggie og jeg har vel egentlig bare hørt den sangen han sampler Duran Duran. Men dette er ganske bra saker. Liker samplegamet og viben. Egentlig eneste som trekker ned er lengden og at man ikke kan høre albumet i helhet på høyttaler pga skits med suging og orgasme

Høres litt ut som krautrock, The Killers og Lonely Island samtidig. Og mest av alt, ganske døll dansemusikk fordi de prøver å være ironiske rundt det å lage dansemusikk?

Hot RatsFrank Zappa

Rated 8/10

Uventet og artig for en som aldri har tettet hullet mellom Freak Out og «Bobby Brown»

Høres ganske tøft ut til tider med felepunk, andre ganger høres de bare ut som et dritings The Clash i øvingslokalet

Det er bra, men har aldri truffet meg så hardt som den virker å treffe andre. Nå har jeg ikke hørt den ordentlig på lenge og hadde egentlig glemt hvor mye Muse og Radiohead ligner.

Jeg sukket litt da jeg så sporlista med tre lange låter. Tenkte det kom til å bli 40 min med runking. Det var litt det også, men det var overraskende mye Beatles og Hendrix i det som funka bra. Nå skjønner jeg også mer av hvor norske progband kommer fra.

Jeg har hørt mye på Folque, som kanskje plukket opp fela og langeleiken samtidig som Fairport plukket opp fela og dulcimer?

Uansett om de tilsynelatende er to band i samme sjanger, så høres de ganske ulike ut, og det har vel med folkemusikken de tar utgangspunkt i. Fairport forsvinner ofte uti noe tsom sender meg i en transelignende tilstand. Mens Folque har en tyngre slagside mot prog.

Bandet er sterkest når de går mest inn i de klimprende låtene, slik som "A Sailor's Life", "Genesis Hall" og "Autopsy".

At det har lurt seg inn 3 Dylan-låter, som på det tidspunktet ikke var utgitt av Dylan selv, er først og fremst artig. Jeg har hørt mye på både "Si tu dois partir" og originalen "If You Gonna Go" uten å skjønne at det er samme låta før i dag. Men "Si tu dois partir" høres mest ut som en køddelåt. På de to resterende Dylan-låtene kunne de vært et hvilket som helst 60770-tallsband med tilbøyeligheter for country. Kanskje jeg hadde likt dette bedre om jeg kjente bedre til utgangspunktet for britisk folkrock, slik jeg kjenner utgangspunktet for norsk folkrock.

Dette er bare good vibes. "I Want You To Want Me"-liveversjonen er jo mye bedre enn studioversjonen og "Surrender" sparker. Cheap Trick høres ut som sjablongen for 70-tallsrock og det er ganske kult.

Har "Age of Pamparius" en liten musikalsk referanse til "Clock Strikes Ten"?

Jeg skulle mye heller sett Birthday Blues i lista. Dette er helt grei folk. Interessant gitarspill, men jeg hører heller på Donovan.

Mitt første møte med David Bowie var "Somebody Up There Likes Me" på K-DST i GTA San Andreas. Det er nok fortsatt en av mine favoritter av Bowie.

Ellers låter plata like glossy som coveret ser ut. Smooth sax og discogitar for alle penga.

De låtene som er bra er veldig bra, mens feks coverversjonen av "Across the Universe" låter uinspirert. "Can You Hear Me" låter som en Marvin Gaye-pastisj, men funker særs dårlig for Bowie.

Men plata starter med en sterk låt og slutter med en sterk låt. Det er kanskje derfor det etterlatte inntrykket er så bra?